Videoer og medieoppslag
Øvelse fra boka Naturlig Smertefri av Audun Myskja
Snu negativt stress
Hverdagspust med Audun Myskja
Boktips live: Kunsten å finne ro
Audun Myskja går i vannet for de tibetanske ritene
De tibetanske ritene – Audun Myskja
Music-based caregiving – a new method for dementia and elderly care: Audun Myskja – TEDxArendal
Audun Myskja: Mine beste råd ved parkinson
Audun Myskja: Film 1 – Tips ved parkinson – introduksjon – bevisstgjøre pusten
Audun Myskja: Film 2 – Tips ved parkinson – Koherent pust
Audun Myskja – Finn din indre rytme
Mental mestring
Selvbildet
Audun Myskja om livet og om kunsten å dø – Wisdom from North
Audun Myskja om sin nær døden opplevelse – Wisdom from North
Rytme for å takle stress
Publisert i Stavanger aftenblad 23. mai 2022
Ryggforeningen 2. desember 2021
Publisert i Tidsskriftet Sykeleie Forskning mars 2010.
Publisert i Nordlys 3. september 2022
Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 1182-5.
Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 1186-90.
Helsemagasinet vitenskap og fornuft, 15. januar 2013
Innlegg til Aftenposten om de nye rådene om frokostkutt som løsning på fedmeepidemien.
Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 3229-30.
Helsemagasinet, 27. juli 2015
Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1497-9.
– i rehabilitering av pasienter med Parkinsons sykdom og andre nevrologiske lidelser Fysioterapeuten 2005; 9: 16-19.
Rytmisk trening – en nøkkel i rehabilitering av Parkinsons sykdom
og andre kroniske lidelse
I over 30 år har han forsøkt å endre det norske helsevesenet med musikk. Han har blitt hånet og latterliggjort. Av sine egne.
Audun Myskja har sett moderne nordmenn overveldes av slitenhet og uro. Han gjenkjenner noen klare trekk ved dem som beholder både ro og helse.
09.07.2020 I Sommer i P2 snakker Audun Myskja om måter å lindre smerte og sykdom. Hva vil det si å lytte til kroppens signaler, mestre sin egen livssituasjon?
13.11.2009. Du kan helbrede deg selv!
8. januar 2010 Er det slik at all medisinsk kunnskap må kunne måles?
7. mai 2017 Hva kan vi selv gjøre for å holde oss friske lenge? Lege Audun Myskja har utarbeidet disse ti enkle tipsene.
13.08.2006. Blåbær – noe av det sunneste du kan putte i deg, anbefaler legen Audun Myskja. Men fort deg ut å plukke mens de ennå er der.
16. februar 2015 Lillehammer (NRK): Det skjer noe magisk når barn møter personer med demens på et av landets største sykehjem.
19.12.2005. Musikk med dokumentert helseeffekt selges nå på apotek.
1.desember 2014 Hva oppnår vi med et tydeligere skille mellom «skolemedisin» og alternativ behandling?
Med et stort smil slår Ella (85) ut med armene, mens hun danser og synger til levende musikk. Nå er det dokumentert at musikk hjelper på uro, angst og depresjoner hos eldre.
Redusert antibiotikabruk, bruk av musikk for å måle velvære og røykeforebygging ble belønnet med heder og ære på landsstyremøtet i Tromsø.
Bokanmeldelse: Kampen om håpet (Bjarte Vinnes og Audun Myska)
Bokanmeldelse: Den siste song (Audun Myskja)
Hva kan musikk gjøre med personer med demens? En av nestorene innenfor musikkbasert miljøbehandling i Norge, lege Audun Myskja, forklarer.
– Språket vårt dekker bare en liten flik av følelsesregisteret. Jeg bruker musikk som konkret tiltak og et bilde på det som er vanskelig å si noe om, sier Audun Myskja.
– Det viktigste i mitt doktorgradsarbeid er utvikling av enkle, billige og gjennomførbare musikkbaserte metoder for eldreomsorgen. De kan brukes av enhver, uavhengig av musikalsk kompetanse og bakgrunn, sier lege Audun Myskja, som disputerte for den medisinske doktorgraden i juni 2012.
Det er vanskelig å anslå hvor mange som har demens i Norge i dag, men det anslås at mellom 70.000 og 104.000 har en demenssykdom. Men kan musikk lindre plagene for demenspasienter og gi dem en bedre hverdag? Lege Audun Myskja er en pioner i arbeidet med å bruke musikk i miljøbehandling for personer med demens.
Første del
Andre del
Tredje del
Ungdomskjelda – 12 gode val for livet, var tittelen på Audun Myskja sitt foredrag i Ingebrigt Davik-huset.Legen, alternativbehandlaren, forfattaren og musikaren Audun Myskja samla nærare 200 personar i storsalen ved Ingebrigt Davik-huset. Les avisoppslaget i Nordre 28.04.17
Kompetansesenteret og Audun Myskja i Vårt Land 31.03.2017
Første del
Andre del
Audun Myskja (64) er bokaktuell med Ungdomskilden.
– Det er aldringen som gir meg mulighet til å ha overblikket, sier han.
Jeg har i løpet av karrieren fått møte mentorer som har formet mitt virke som lege. Deres eksempel er en av de avgjørende grunnene til at jeg, som i utgangspunktet er på rask vei inn i formell pensjonsalder, kjenner en stadig økende drivkraft til legekallet og oppdraget som ligger i dypet av helsevesenet.
Brynjulf Stige og Hanne Mette Ridder er ledende skikkelser i musikkterapifaget. Denne fagoversikten inneholder tekster fra flere av de fremste forskerne og utøverne innen musikkterapi og eldreomsorg i Norge og Danmark.
Det er uvanlig at Tidsskriftet anmelder CD-innspillinger. I dette tilfellet finnes det særskilte grunner: En erfaren psykiater som har arbeidet med menneskeliv på grensen i en mannsalder, gir ut en CD der tekstene direkte beskriver terapeutiske prosesser med noen av dem som sliter tyngst psykisk, ofte med rusproblemer som del av symptombildet.
Det er kommet en rekke bøker om og fra de som er berørt av kreft og annen alvorlig sykdom de senere årene. Bestselgerne Veien til Karlsvogna av VG-journalist Jon Magnus og Idas dans av Gunnhild Corwin er rå dagboksberetninger fra de som har levd med en nær og kjær som har kreft og som så dør.
Vi har de siste årene fått et rikholdig utvalg av bøker om kreft sett fra den kreftrammede og de pårørendes perspektiv. Gregers Ottesen har levd 14 år med lymfekreft og langt fremskreden prostatakreft etter at han fikk dødsdommen med «3 år igjen … maksimum 5», slik han siterer en ung lege da han først fikk prognosen.
I etterkrigstiden er både forekomst og overlevelse av kreftsykdom snart tredoblet. På mange måter er kreft i ferd med å bli en kronisk sykdom. Samtidig er fortsatt kreft og død nært forbundet – kreft griper sinnet på en annen måte enn andre sykdommer. Det er neppe tilfeldig at vi har fått noen av de sterkeste pasient- og pårørendeberetningene i helselitteraturen nettopp fra de som er berørt av kreft:
Gjennom de siste tiårene har det vært en voksende interesse for musikk som støttetiltak i pedagogikk, psykologi, psykisk helsevern og ulike områder av medisin, eksempelvis i pediatri og geriatri. Likevel hersker det uklarhet rundt hva «musikk som tiltak» er.
Som tverrfaglig orienterte lever vi på mange måter i en spennende tid. Denne boken er et eksempel på innsikt som oppstår der forskjellige faglige tradisjoner kommer sammen.
Dette storverket samler en rekke av de fremste kapasitetene innen det voksende fagfeltet musikk og helse, fra ulike fagmiljøer verden over.
Denne boken er ført i pennen av Liselotte Haugsnes, et av de fire barna til Johan Bjerkvik, ansett kommunelege og familiefar i Våler, Hedmark. Bjerkvik var en av de mange helsearbeiderne som ga alt for pasientene, men som ikke klarte å sette grenser og ta vare på sitt eget liv.
Denne antologien omhandler musikk i psykisk helsearbeid og er del av en skriftserie om musikk og helse. Even Ruud har satt sammen en variert artikkelsamling om bruken av musikk i psykisk helsearbeid med barn og unge, med hovedvekt på bruk av musikkterapi.
Colwyn Trevarthen har gjennom flere tiår satt spor gjennom sin forskning på spedbarn og kommunikasjon, bl.a. gjennom begrepene intrinsic motive pulse og turntaking som uttrykk for grunnleggende prosesser i utviklingen av menneskers evne til kommunikasjon.
Terje Strøm-Olsen er en kjent kulturpersonlighet som har virket som orkesterleder, konsert- og teaterprodusent, men først og fremst som impresario for mange av de store konsertarrangementene som har funnet sted fra 1970-årene til i dag innen klassisk musikk, opera og underholdningsmusikk, både i Norge og i mange andre land.
En vanlig tirsdagsmorgen på vei til sjuflyet farer blikket over løssalgsavisene idet jeg haster forbi kiosken. Plutselig får jeg et visuelt sjokk rett i magen. Med krigstyper står det: «Han drepte Maria.» Et kjent ansikt med bilde og fullt navn: Johan Bjerkvik. Jeg blar fort gjennom de mange sidene om saken, men orker ikke lese det hele før dagens oppdrag er fullendt.
Musikk har fra tidenes morgen vært et av de terapeutiske midler mennesker har tatt i bruk for å lindre plager. I vår kulturs utvikling av en vitenskapelig medisin har mange sett musikken som et rent estetisk virkemiddel.
Bruk av sang og musikk på sykehjem har lange tradisjoner. Interessen for musikk som en spesifikk intervensjon i geriatrisk praksis er økende. Artikkelen bygger på gjennomgang av fagartikler om bruk av musikk i geriatri og sykehjemsmedisin, supplert med erfaringer fra prosjektet «Musikk i siste livsfase».
I musikkterapeutiske fagmiljøer har man utviklet teknikker rettet spesifikt mot symptomer ved Parkinsons sykdom og andre nevrologiske lidelser. Rytmisk auditiv stimulering tar i bruk ekstern rytme fra sang, musikk eller metronom for å hjelpe pasienter å forbedre sin gangfunksjon og motoriske kontroll.
Moderne musikkterapi har utviklet sin faglige profil med en i særlig grad pedagogisk og psykologisk tilnærming til forskning og behandling. Enkelte medisinske forskningsmiljøer har tatt til orde for å definere musikkens anvendelse innen medisinske rammer slik at musikkmedisin blir en egen medisinsk disiplin, med egne internasjonale kongresser. En tilnærming mellom den musikkterapeutiske tradisjonen og de medisinske miljøer vil kunne føre til en mer samlet forståelse av musikk som terapeutisk redskap.
Musikk har vært en del av medisinsk virksomhet gjennom historien, også i vår egen kultur. Selv om musikk ikke systematisk er blitt tatt i bruk innen helsevesenet, er det stadig flere holdepunkter for en reell klinisk effekt som kan nyttiggjøres innen flere spesialiteter. Vi har foretatt en litteraturstudie for å få en oversikt over hvordan musikk anvendes terapeutisk.