Selverkjennelse
menneskelig vekst
og bedre helse

Nyheter

«Tilbake

04/04/2016

UTDANNINGSSERIE I BLOMSTERMEDISIN

Fredag – søndag 08. -10.04.16   kl. 10 -17
Fredag – søndag 03. -05.06.16 kl. 10 -17 

DR. BACHS BLOMSTERMEDISIN

Bachessensene er 38 forskjellige blomsteressenser som blir framstilt fra ulike blomster, busker og trær. De ble oppdaget av den engelske legen Edward Bach (1886–1936) i perioden 1928 til 1935. Dr. Bach hadde en karriere bak seg som sykehuslege, bakteriolog, homøopatisk lege og allmennpraktiker da han i 1930 brøt over tvert med sin tidligere karriere og viet de gjenværende år av sitt liv til å utvikle det han betegnet som en ny tilnærming til helbredelse. Kjernen i hans tilnærming er at mennesket har iboende tendenser, ressurser og kvaliteter, som har sterke fellestrekk hos grupper av mennesker, men som uttrykker seg helt individuelt hos den enkelte. Dr. Bach opplevde at disse kvalitetene stammet fra den evige, åndelige delen av oss – vårt høyere selv, i hans terminologi.

Så lenge disse naturlige impulsene får uttrykke seg på en harmonisk måte i tråd med vår indre natur, vil mennesket være i balanse og i mindre grad utvikle fysisk og psykisk sykdom. Når disse impulsene ikke får uttrykke seg balansert, blokkeres eller holdes nede, kan ubalanser, problemer, symptomer og i siste instans sykdom oppstå.

Dr. Bach kom etter mange års observasjon av pasienter og lange vandringer i naturen fram til følgende:

– En grunnleggende helbredelse forutsetter en harmonisering av menneskets  naturlige indre  

   tilbøyeligheter, en forsoning mellom ”det vi kan være” og ”det vi er”.

– Nøkkelen til en slik ”forsoning med det naturlige i oss” må finnes i naturen.

– Det finnes blomster og andre vekster med særskilte egenskaper som kan speile menneskets

   sjelelige trekk og harmonisere disse.

– Disse blomstene tilhører en egen kategori, med evnen til å snu problem, plage eller

   symptom til det potensialet som ligger skjult i problemet.

 

Dr. Bach så sykdom og plager først og fremst som et tegn på at det var disharmoni mellom   vår innerste natur og vår ytre personlighet. Han så ikke sykdom bare som et problem eller en forbannelse, som noe som skulle fjernes, men også som en mulighet til å våkne opp, til å endre vår livsførsel, til å forstå mer av oss selv og forholdet til andre mennesker. Til syvende og sist var sykdom en mulighet til å bli mer lydhør overfor vår indre stemme, og følge den stadig mer konsekvent, med økende forståelse av oss selv og andre. Dr. Bach fant at det som hindret oss i å følge våre indre veiledning, finne vår livsoppgave og gjøre det som er viktig og riktig for oss i forhold til oss selv og andre mennesker fra øyeblikk til øyeblikk, først og fremst var de negative personlighetsmønstre som uttrykkes i våre negative emosjoner, som frykt, aggresjon, arroganse og grådighet. Slike emosjoner, og de negative tankemønstre og handlinger som ledsager dem, så Bach som sperrer for at vår dypere natur kunne komme til syne. Hver av de 38 blomstene han fant, svarte til en av disse negative sinnstilstandene og bar i seg den kvalitet og harmoniserende kraft som kunne forvandle våre destruktive tanker, følelser og handlinger til de ressursene som lå skjult i det negative emosjonelle mønsteret.

Med andre ord så dr. Bach på både sykdom og negative personlighetstrekk som noe som kunne forvandles. I en slik forvandlingsprosess fant han at de 38 blomsteressensene han oppdaget, hadde en spesiell funksjon; som katalysatorer eller ”enzymer” for vår indre og ytre helbredelse: Han fant at når de negative personlighetsmønstre ble korrigert, forsvant mange plager og symptomer som dugg for solen. Vi kan vurdere dr. Bachs livssyn som naivt eller kompromissløst. Kanskje overvurderte han essensenes evne til å kurere fysiske sykdommer. Men blomstermedisinens stille og jevne vekst i anvendelse og verdsettelse fra dr. Bachs tid til i dag, ført videre av de mange menneskene som har merket essensenes virkning på kroppen, er de beste vitnesbyrd om at dr. Bach viet sitt liv til et unikt og enkelt terapeutisk system som sannsynligvis kommer til å få stadig voksende utbredelse og betydning i framtiden. Uansett har et stort antall mennesker fått hjelp i livene sine: Blomsterssensene er ikke et ”quick fix”, men kan støtte alle terapeutiske prosesser.

Blomstermedisin er forskjellig fra urtemedisin: Urtemedisin virker i større grad fysisk og biokjemisk, med klart definerte virkestoffer, og har flere berøringspunkter med legevitenskapens medikamenter enn det blomstermedisinen har. Digitalis fra revebjelle, morfin fra opiumsvalmue og Taxol fra barlindtreet er eksempler på sentrale medikamenter i moderne medisin som har utspring i planter som er kjent fra folkemedisinen. Planter brukt i folkemedisinen som har vist seg virksomme, som salvie, kamille og aloe vera, viser seg å ha veldefinerte virkestoffer som kan forklare deres virkning – ofte oppstår det sannsynligvis en synergistisk virkning mellom bestanddelene, der ”helheten er mer enn summen av delene”. Andre tradisjonelle planter har vist seg å ha liten medisinsk virkning. Urtemedisin tilberedes stort sett ved tørking av den innhøstede planten, som deretter enten kan brukes direkte til uttrekk, eller bearbeides videre til tabletter, som inneholder virkestoffene i mer eller mindre konsentrert form.

Dr. Bach søkte en tilberedelsesmetode som kunne inneholde essensen av blomstens livskraft, slik at denne essensen kunne virke uten skadelige bivirkninger, men ved å fylle organismen med livgivende krefter, heller enn ved å bekjempe problemet. Gjennom sine lange vandringer i naturen kom han fram til at duggdråpene, slik en ser dem på blomster en tidlig sommermorgen, inneholdt blomstens livskraft. Han oppfattet det slik at solens varme og lys trakk plantens livskraft ut i duggdråpen. Han utviklet solmetoden (beskrevet i Audun Myskja: Blomstermedisin til vekst og helbredelse, Noras Ark 1999) for å kunne denne helbredende essensen i bruk.

Det er umiddelbart klart at man ikke kan analysere Bachmidlene i et laboratorium og finne nøkkelen til deres virkning i en utfelling av fysisk–kjemisk virkestoff. Dr. Bach anså prosessen som en naturlig alkymi, der solens stråler frigjorde en høyere oktav av virksomhet, som lå skjult nettopp i disse blomstene. Han mente at impulsen fra blomstene på denne måten kunne virke direkte inn på menneskets psykiske og åndelige natur. Det er dermed også naturlig at Bachremediene i mindre grad har vist seg å ha en direkte virkning på fysisk sykdom og/eller plager. Mange mennesker har rapportert at de har fått bedre helse og lindring av kroniske plager og lidelser etter å ha brukt Bachremediene over tid. Deres indikasjoner og anvendelsesområder ligger likevel hovedsakelig på det psykisk–åndelige plan. De virkninger av blomstermedisin som rapporteres fra pasienter, svarer likeledes til dr. Bachs angivelser om at det hovedsakelig dreier seg om en emosjonell, mental og åndelig (eksistensiell) påvirkning, som under gitte omstendigheter også kan påvirke fysiske plager. Mange blomstermedisinske praktikere forklarer virkningen ut fra energimodeller, som anser at vår bevissthet og dens forskjellige nivåer kan lokaliseres som energistrømninger i og rundt kroppen.

Dr. Bach selv ønsket at forståelsen av essensenes virkning og bruken av dem skulle holdes på et enkelt plan, og at blomsteressensene skulle kunne brukes av legfolk, også til støtte i egenutvikling og mestring.

Stikkordliste for Bachessensene :

Agrimony             – indre pine bak en jovial maske

Aspen                  – frykt for det ukjente

Beech                   – intoleranse

Centaury             – manglende evne til å si nei

Cerato                  – manglende tillit til egne valg og vurderinger

Cherry Plum        – frykt for å bli gal eller å miste kontrollen

Chestnut Bud      – manglende evne til å lære av feilgrep og av erfaringer

Chicory                – egoistisk kjærlighet, binder andre til seg

Clematis               – drømmer om framtiden, flukt fra ansvar i nuet

Crab Apple           – det rensende remediet, følelse av urenhet

Elm                       – overveldet av ansvar, tynget av plikt

Gentian                 – mister motet etter tilbakeslag, skuffelse

Gorse                     – håpløshet, har mistet tro på bedring

Heather                   – selvsentrert, snakkesalig

Holly                       – hat, misunnelse og sjalusi

Honeysuckle           – lever i fortiden

Hornbeam              – utsetter gjøremål, mental tretthet ved tanken på å måtte gå i gang

Impatiens               – utålmodighet, irritabilitet

Larch                       – manglende tillit, dårlig selvbilde

Mimulus                  – frykt for kjente ting

Mustard                  – svart depresjon uten kjent årsak

Oak                          – den trofaste personen som ikke kjenner egne grenser

Olive                         – total utmattelse på alle plan

Pine                          – skyldfølelse

Red Chestnut            – frykt og bekymring for andre

Rock Rose                 – panikkangst, akutt frykt, tap av kontroll

Rock Water              – idealisme, selvundertrykkelse og rigide rammer

Scleranthus              – vakling mellom forskjellige alternativer og muligheter

Star of Bethlehem      – sjokk, stillstand

Sweet Chestnut          – fortvilelse, drevet til yttergrensene av det en makter

Vervain                      – intensitet, entusiasme

Vine                           – dominans, utøving av makt og autoritet, undertrykker andre

Walnut                      – påvirkelighet, beskyttelse for egen vilje og retning

Water Violet             – stolthet, opphøyet ensomhet, tilstivning

White Chestnut          – uønskede tanker som går i ring; ”hakk i plata”

Wild Oat                     – uvisshet knyttet til egen livsretning

Wild Rose                   – resignasjon, likegyldighet, apati

Willow                        – bitterhet, negativitet (”grumling”)

Kontakt oss på

telefon: 64 91 39 90
epost: info@livshjelp.no